KJÆRLIGHET OG UTVIKLING.....

Kjærlighet og utvikling...?

Det finnes vel neppe et par som ikke har forsøkt å snu på hverandres væremåte - i kjærlighetens navn, selvfølgelig. For fredens skyld, for barnas skyld osv.

Vi kan alle oppføre oss primitivt til tider i parforholdet og i vanskelige situasjoner er vi tilbøyelige til å falle tilbake på enkelte svært tidlige måter å forsvare oss mot virkeligheten på. Det er akkurat det vi gjør når vi forsøker å forandre hverandre. Vi forsøker å skape en relasjon som svarer til vår fantasi om hva kjærlighet er og når vi prøver å innrette den andre i fantasibildet vårt, slipper vi å se på hvem vår partner i virkeligheten er og vi slipper å forholde oss til hva samlivet med ham eller henne krever av oss. Men disse endringsforsøkene gir sjelden de resultatene vi håper på og vi blir slitne av det hele. De fleste av oss gjør ikke dette med partneren vår fordi vi er onde eller egoistiske, men fordi vi ikke kan la være.

Hva kommer det av at vi kan kan ha det så vanskelig med det mennesket vi setter mest pris på?

Jo, vi forveksler altfor ofte kjærlighet med det medfødte overlevelsesinnstinktet som sørger for at vi knytter oss til de omsorgspersonene som passet på oss som barn.

Vi blir født inn i et ikke-selvvalgt "kjærlighetsforhold" som former oss og lærer oss å omgå kjærlighet på bestemte måter. Derfor kan vi som voksne ha problemer med å skjelne mellom overlevelsesinnstinktet ( som vi har lært å forstå som kjærlighet) og kjærlighet.

‍

Men dette trenger ikke å være håpløst eller negativt. Nei, tvert om - for her ligger det så mange utviklingsmuligheter!

For når vi møter kjærligheten, møter vi så viktige sider ved oss selv. Vi møter muligheten til å lære det som vi ennå ikke har lært - i en intim og kjærlig relasjon.

FOR KJÆRLIGHET OG UTVIKLING HØRER SAMMEN!