Frosne følelser og behovet for varme...

Jeg skrev nylig om "Den stygge andungen" og vil si noe om hvordan vi kvinner kan reagere på avvisning. Vi blir iskalde og det er det verste vi kvinner kan bli. Kulde betyr dødskysset for kreativitet, forholdet til andre og livet selv. Dette er selvsagt et forsvar mot smerten - et sint forsvar. Men selv om det er en selvbeskyttelse, så er det hardt for sjelen, for sjelen åpner seg ikke mot kulde, men mot varme. Dette er et alvorlig problem, men eventyret om Den stygge andungen gir en tanke om at isen må brytes og sjelen må reddes fra frosten. Hva gjorde andungen? Den ga seg ikke før den fant sin flokk!

Så hva er løsningen? Gjør som andungen, gå på og ikke gi deg! Grip pennen, dans, syng og skap noe kreativt som passer for deg. Ikke si et eneste ord til; lukk deg inne i et rom med tak over og utøv kunsten din. Og rør på deg og fortsett med det - for ingen ting kan fryse hvis det er i bevegelse :-)))) :-))))