Ikke gi opp!

Hold ut. Stå på. Gjør arbeidet ditt. Du finner din egen måte. I slutten av eventyret "Den stygge andungen" erkjenner svanene at andungen er en av dem, før han selv innser det. Dette er ganske typisk for kvinner som er avvist og satt utenfor. Etter at de har streifet omkring lenge, kommer de over grensen til hjemlandet sitt, , men ofte tar det tid før de merker at de ikke lenger blir møtt med hånlige blikk, men nøytrale, kanskje også beundrende og anerkjennende.

Nå skulle en tro at kvinnen ville bli fra seg av glede. Men nei. Hun er skeptisk, i hvert fall en tid. Liker disse menneskene meg virkelig? Er jeg trygg? Vil de jage meg? Er det i orden å oppføre meg som....en svane? Etter en tid slipper mistroen og kvinnen vender tilbake til seg selv:

Vi kvinner må godta vår egen enestående skjønnhet, det vil si den ville sjelen vi er skapt av.