Hva skjer når en mor ødelegger sitt barn?

Hva skal man si om en kvinne som har opplevd en mor som har ødelagt henne da hun var barn? Selvsagt kan det ikke viskes ut, men det kan lindres. Det kan ikke formildes, men det kan bygges opp igjen sterkt og riktig. Det er ikke ombyggingen av den indre moren som virker så skremmende på mange, men heller frykten for at noe viktig døde den gangen - noe som aldri kan få liv igjen, noe som aldri har fått næring. For i psykisk forstand var denne moren død selv, men du er ikke død og du er ikke dødelig skadet.

Det er som i naturen, sjel og ånd har forbausende ressurser. I likhet med ulver og andre skapninger kan sjelen og ånden klare seg med svært lite, og i blant ingenting i lange tider. Ser vi på syrinbusken, formerer den seg etter snylteprinsippet, så hver busk er et utskudd fra den opprinnelige planten -moren.

I dette systemet kan avkommet klare seg selv om moren svikter. Så selv om moren velter over å ikke har noe å by på, vil avkomme utvikle seg og vokse uavhengig og trives.

(Mye hentet fra "Kvinner som løper med ulver" av C.P. Estès)