Unødvendig bruk av diagnoser i psykoterapi?

Det blir lagt stor vekt på diagnoser i psykoterapiutdanningen. NAV krever at terapeuten raskt skal komme frem til en diagnose for å kunne starte opp med en ofte kort og fokusert terapi som skal samsvare med diagnosen. Med unntak av alvorlige tilstander som har et biologisk grunnlag, som f. eks schizofreni, kan diagnoser i den mer vanlige psykoterapien av mindre alvorlig skadede klienter virke mot sin hensikt.

Psykoterapi er en møysommelig prosess der terapeuten bør strebe etter å få en så fullstendig kjennskap til klienten som mulig. En diagnose vil kunne innskrenke terapeutens "synsfelt" og evnen til å relatere seg til klienten vil dermed reduseres. Å starte en psykoterapi med en diagnose som bakteppe, kan også føre til at aspekter ved klientens personlighet og livssituasjon blir oversett. Dette fordi terapeuten vil være for fokusert på at klienten skal passe inn i den aktuelle diagnosen.