Alenehet....

Å leve alene på månens bakside vil være ekstremt skremmende for de fleste. Vår verden er relasjonell i en veldig konkret og fysisk forstand. Vi lever i hus laget av andre, spiser mat laget av andre og anvender gjenstander som er laget av menneskers hender, blikk og intelligens. Vi opplever verden som et sted hvor også andre er og vi opplever den slik andre også gjør det. Vi trenger opplevende vesener rundt oss og som opplever situasjoner sammen med oss. Kontakten gjør at vi føler oss hjemme i verden. Hele vår følelse av "hjemlighet" handler om å være der hvor også andre er.

‍

Mennesker som har opplevd store og overveldende traumer, kan begynne å trekke seg bort fra andre. De kan da beskrive at det er som om selve opplevelsen av "hjemlighet" i verden er blitt skadet. Verden kjennes da kjølig og nifs, hverdagen og vanene gir ikke den samme roen som den ga før.

Den viktigste jobben blir da å komme hjem igjen, blant de andre.

‍

Mye er hentet fra "Et oppmerksomt liv", av P.E. Binder