Utvikling og modning

Utvikling og modning er en prosess som aldri ender med en avslutning, men fortsetter livet ut. Derfor vil også den profesjonelle kunnskapen alltid være ufullstendig, bl a fordi vår innsikt er avhengig av vår egen utvikling og modning, private historie og sosiale forutsetninger. Det er viktig at vi som arbeider på "hjelpegiver-siden" erkjenner at selv om noen har levd under dårligere livsbetingelser enn oss selv, så betyr ikke dette at vi nødvendigvis er så grunnleggende forskjellig. Det eksisterer fortsatt et sterkt samfunnspåtrykk ndg å skille ut de syke/friske fra de svake/sterke. En slik holdning er svært uheldig fordi den skaper en uoverstigelig kløft mellom den som skal hjelpe og den som trenger hjelp. Denne enten-eller holdingen er forøvrig vår største fallgruve som profesjonelle hjelpere, fordi den virker fremmedgjørende på menneskelige relasjoner. Vi er alle menneskelige og sårbare, uansett hvilken rolle vi måtte ha i enhver situasjon.

Dermed blir også en slik holdning også en hindring for den nødvendige nærheten mellom behandler og klient og - ikke minst- den emosjonelle læringen/utviklingen og modningen for begge parter.