Frykten for gleden

Alle lengter vi etter glede. Vi leter etter den og vi går langt for å oppleve den. Men vi er også redde for gleden. Det er et paradoks at det kan være tryggere å være i smerten enn i gleden. Men vi kan vel alle huske tilbake på situasjoner der vi hadde det utmerket, følte oss levende, følte nærhet og kontakt - men så skjedde det noe som ødela det hele. Men denne redselen for trygghet og glede gir mening ut fra et overlevelsesperspektiv.

Den gamle hjernens primære formål er å holde oss i live og derfor er den først og fremst opptatt med en ting, nemlig fare. Og når hjernen finner en fare, kaller den på forsvaret som hjelper oss til å føle oss tryggere igjen. Så de gamle forsvarsmønstrene gir oss ly. Vi føler oss tryggere når vi er væpnet til tennene med atomvåpen, når vi er frakoblet og kalde - eller når vi klamrer oss til dem vi elsker, selv om vi vet at de hater det.

Våre forsvarsmekanismer gir oss en illusjon om at vi er trygge og så bruker vi dem.