Kvinners hemmeligheter....

Når en kvinne holder på hemmeligheter, bærer hun byrden av sorg og frykt alene. Psykoanalytiker C.G. Jung sa at når kvinnen bærer på hemmeligheten alene, avskjærer det henne fra det ubevisste. Så der hemmeligheten som kvinnen skammer seg over er, er det alltid en død sone i hennes psyke - et sted som ikke føler eller reagerer som det skal på hendelser i hennes følelsesliv eller hos andre. Den døde sonen er godt beskyttet, av dører og vanntette skott, alle med mange låser.

Men det er ikke mulig å lure "Villkvinnen". Siden psyken er flink til å finne utveier, slipper hemmeligheten før eller siden ut likevel; som melankoli, uforståelige raserianfall, fysiske ticks, smerter eller samtaler som ender brått uten forklaring. Så kommer ikke hemmeligheten ut gjennom ordene, kommer den i hvert fall ut kroppslig, noe som oftest ikke kan behandles direkte.

Så hva gjør en kvinne når hun oppdager at hemmeligheten lekker ut? Jo, hun gjør hva hun kan for å grave den ned i dødssonen igjen, koste hva det koste vil.

En kvinne som bærer på en hemmelighet er en utslitt kvinne og det er å håpe at hun før eller siden søker hjelp.

(Mye av stoffet er hentet fra "Kvinner som løper med ulver" ved Clarissa P. Estes)