Om å være og gjøre i samarbeid

Buddhismen har frembrakt en psykologisk tradisjon hvor væren og gjøren er et sentralt tema. Men tenkningen om menneskelig væren og gjøren har også en historie i vestlig psykologi. Rogers (1995) beskrev i sin tid at du først virkelig kan endre deg når du begynner å bli den du allerede er. Han betonet at endring som ikke bygger på selvaksept, ikke blir en løsning, men en del av problemet. Å skulle være "flink" til å være deprimert, vil ikke hjelpe deg til å bli bedre, for du trenger å akseptere at triste og sinte følelser også er en del av deg selv. Tankegangen går ut på at kreative løsninger på problemer først og fremst kommer når vi gir oss selv dyp aksept og vennlighet.