Om sjenanse

Den engelske psykologen Gillian Butler gir noen fakta om sjenanse. Statestikken forteller at bare ca 5% av den voksne befolkningen (USA) sier at de aldri har har vært sjenerte, mens ca 80% har hatt perioder som barn / unge hvor de har vært svært sjenerte. 40% av totalbefolkningen beskriver seg selv som fremdeles sjenerte. Sjenanse må derfor forstås som et vanlig og naturlig fenomen. Guro Øiestad skriver i sin bok "Selvfølelsen" at vi har to former for sjenanse.

Den første er barnesjenansen, som nok er et ledd i tilknytningen og den psykologiske utviklingen. De fleste vokser denne sjenansen av seg, men den kan også bli værende der i voksenlivet og bli den andre formen for sjenanse; nemlig sosial angst. Da føler man seg ufri og hemmet og er bekymret for hva andre mennesker tenker om en.

Øiestad skriver om hvordan å gjøre sjenansen til vårt "sterkeste kort" og her vektlegger hun betydningen av å akseptere den. Det handler om å være nær seg selv, samtidig som man kjenner på sjenansefølelsen - Ikke kjempe i mot, men akseptere at det er slik du kjenner det her og nå, selv om du hører til de sjenerte. Det handler om å forsone seg med den og kanskje finne noen positive trekk med den?