Hvorfor er det så vanskelig å bli alvorlig forelsket?

Hvorfor kan vi i perioder ha det så vanskelig nettopp sammen med det mennesket vi setter slik pris på?

Kjærlighet er ikke noe som daler ned over oss når vi treffer "den rette" - for vi forveksler altfor ofte kjærlighet med det medfødte overlevelsesinnstinktet som sørger for at vi knytter oss til det mennesket / de menneeskene som passet oss da vi var barn.

Vi blir født inn i et ikke-selvalgt "kjærlighetsforhold" som former oss og lærer oss å omgå kjærligheten på bestemte måter. Derfor har vi problemer - også som voksne - mellom å skjelne mellom overlevelsesinnstinktet (som vi har lært å forstå som kjærlighet) og kjærlighet. Men etter hvert som vi vokser lærer vi å skjelne mellom overlevelseinnstinkt og kjærlighet, men når vi forelsker oss alvorlig, er det likevel som om det voksne byggverket skjelver litt i grunnvollene og de opprinnellige kjærlighetsmønstrene kommer til syne og preger forholdene våre - og forsvaret vårt.