Hvorfor er det så vanskelig å bli alvorlig forelsket?

Hvorfor kan vi i perioder ha det så vanskelig nettopp sammen med det mennesket vi setter slik pris på?

Kjærlighet er ikke noe som daler ned over oss når vi treffer "den rette" - for vi forveksler altfor ofte kjærlighet med det medfødte overlevelsesinstinktet som sørger for at vi knytter oss til det mennesket / de menneskene som passet oss da vi var barn.

Vi blir født inn i et ikke-selvvalgt "kjærlighetsforhold", som former oss og lærer oss å omgå kjærligheten på bestemte måter. Derfor har vi problemer - også som voksne - mellom å skjelne mellom overlevelsesinnstinktet ( som vi har lært å forstå som kjærlighet) og kjærlighet. Men etter hvert som vi vokser lærer vi å skjelne mellom overlevelsesinnstinkt og kjærlighet. Når vi derimot forelsker oss alvorlig, er det likevel som om det voksne byggverket skjelver litt i grunnvollene og de opprinnelige kjærlighetsmønstrene kommer til syne og preger forholdene våre - og forsvaret vårt.