Den voksnes manglende innsikt i barnets nedverdigelse....

Respekten for barnet og kunnskapen om dets ydmykelser er ikke av en intellektuell karakter, for i så fall hadde de voksnes holdninger til dette vært noe annet. Det å leve seg inn i hva et barn føler og fornemmer når det er krenket og ydmyket, innebærer at den voksne samtidig møter sin egen barndom, som i et speil. Mange fortrenger dette med angst, mens andre voksne med en bevissthet om sin sorg kan akseptere det. Mennesker som har gått gjennom sorgen forstår mer av det sjeleliges dynamikk enn de noen gang kunne ha lært av bøker og teori.

(Hentet fra A. Millers "I begynnelsen var oppdragelsen)