FAMILIEPROBLEMER OG BEHANDLING

Som familieterapeut er jeg selvsagt kjent med at mange familier sliter med å ha det godt nok sammen. Det være seg uoverensstemmelser mellom foreldrene, foreldre/steforeldre, besteforeldre, mellom foreldre og barna eller barnet eller mellom søsknene. Jeg skal gi en kort smakebit på to behandlingsmodeller for familier som står sentralt for meg i mitt møte med familien; nemlig den psykodynamisk orienterte og den systemteoretiske modellen. Jeg integrerer den psykodynamiske tenkningen med den systemiske og tilpasser disse i den aktuelle familierammen.

‍

Den psykodynamiske familiebehandlingsmodellen har en historisk tilnærming og legger hovedvekten på fortidens betydning for nåtiden. Her står relasjonsperspektivet sentralt - hvordan de forskjellige familienmedlemmene fungerte (fortid) og fungerer (nåtid) sammen. Det historiske perspektivet har sin årsak i tanken om at det foreldre gjør mot sine barn, har en sammenheng med hvordan de selv ble behandlet som barn.

Metodikken består i å tilrettelegge for at familiemedlemmene kan ventilere følelser og klargjøre kommunikasjonen mellom seg. De oppmuntres til å uttrykke de følelsene de har overfor hverandre og som de ellers ikke tar fram.

Det blir også viktig å få frem familiehemmeligheter, skuffelser og følelser av urettferdighet og ønsker som familiemedlemmene kan ha overfor hverandre. Denne prosessen kan føre til ny innsikt for hvert enkelt medlem og kan dermed gi et nytt grunnlag for relasjonene i familien.

Sist, men ikke minst, står det sentralt i denne modellen å skille ut den identifiserte personen, altså bæreren av symptomene på det som er galt i familien. Dette er ment å skulle være til alles beste, for en tar utgangspunkt i at bindinger mellom barn og foreldre som hindrer en sunn adskillelse, er skadelig for barnet.

‍

Den systemteoretiske tenkningen innebærer, kort sagt, å tenke sirkulært, noe som får konsekvenser for synet på forståelsen av symptomet. Man ser på symptomet som et ledd i et kretsløp eller i et system, som en feil MELLOM mennesker og ikke bare som en feil hos det enkelte familiemedlem.

‍

‍